Namdalskysten Næringsforening er medlem i NAT (Næringsalliansen for Trøndelag)

Følgende felles uttalelse ble oversendt 7.3.2019 til Høyres redaksjonskomite for resolusjon om lokalt verdiskaping med kopi til Linda Helleland, Høyres fraksjonsleder i Stortingets næringskomite:

NEI TIL NYE SKATTER PÅ NORSK MATPRODUKSJON

Næringsalliansen for Trøndelag har med bekymring merket seg at det er enkelte krefter som nå ønsker å innføre en såkalt grunnrenteskatt på havbruk. Dette vil kunne åpne for liknende skatteøkninger på andre naturforedlende næringer som skogbruk, fiskeri og turisme.

Næringsalliansen – som består av 35 næringsforeninger med ca. 4.500 medlemsbedrifter spredt over hele Trøndelag – vil på det sterkeste ta avstand fra innføring av nye skatter på næringsliv og verdiskaping i distriktene, og sier også nei til innføring av en ny grunnrenteskatt på havbruk.

Det har vært bred enighet i Norge om en betydelig nedsettelse av selskapsskatten på norske bedrifter, slik at den skal komme på linje med landene vi konkurrerer med. Formålet er å styrke norske næringsliv i konkurransen med andre land. Det har vært enighet om at vi skal ha et næringsnøytralt skattesystem med samme skattesats for ulike bedrifter og næringer. Skattelettelsene kommer av den grunn f.eks. alle bedrifter i Oslo, enten de er sterkt konkurranseutsatt eller i betydelig grad skjermet mot konkurranse. Det er imidlertid få næringer i Oslo som til de grader er utsatt for internasjonal konkurranse som havbruksbedriftene langs norskekysten. Flere ganger i denne næringens korte historie har store deler av næringen vært utsatt for konkurser eller tvangssalg, som konsekvens av dårlige markeder og importbegrensninger i våre viktige eksportmarkeder. Gode laksepriser og gunstige valutaforhold for Norge i noen år gir ikke saklig grunnlag for å innføre et nytt skattesystem med økte skatter for havbruksnæringen, som stort sett består av bedrifter med lokalt og regionalt eierskap langs kysten. Havbruk dreier seg heller ikke om «tapping» av naturressurs, men produksjon av mat, på linje med landbrukets kjøttproduksjon på land. Den eneste forskjell er at havbruk benytter sjøarealer i deler av vekstfasen, mens landbruket benytter arealer på land. For denne bruken av allmenhetens sjøarealer betaler oppdrettsnæringen både eiendomsskatt og store vederlag  for i sær de nye konsesjonene.

Næringsalliansen er enig i at vederlaget for nye konsesjoner – som var på 3,9 milliarder kroner i 2018 – hovedsakelig bør tilføres havbrukskommunene for tilrettelegging av arealer for sjømatproduksjon.

PwC har nettopp fremlagt en rapport som viser at havbruk og den industrielle havbruksklyngen knyttet til havbruk er den største og viktigste eksportnæringen i Trøndelag. Aldri tidligere har næringen hatt så store investeringsbehov for å møte biologiske utfordringer og bidra til bærekraftig vekst i en situasjon med sterk konkurranse fra andre land. Det investeres nå milliarder i landbasert oppdrett som kan drives over store deler av verden, og hvor den nå bl.a. et gigantisk oppdrettsanlegg under bygging i Florida som vil nyte godt av skattelettelsene som nå er vedtatt i USA.

Næringsalliansen viser samtidig til havbrukets store og positive ringvirkningene for leverandører og servicebedrifter langs hele norskekysten, samt også i regionbyene. Det er beregnet ca. 34.000 arbeidsplasser i havbrukets næringsklynge knyttet ti dens verdikjede og ringvirkninger. Dette er bedrifter som disse distriktene er helt avhengig av, og som skal gi grunnlag for videre vekst og utvikling. Næringsalliansen vil sterkt advare mot økt skatt på norsk næringsliv, og desto mer at en slik skatteøkning skal ensidig skal ramme distriktene og en konkurranseutsatt distriktsnæring.